Sei
Sesong
Hele året.
Størrelse
Opptil 120 cm og 20 kg.
Vanlig fangstredskaper
Bunntrål, snurrevad, snurpenot, garn, juksa
Anvendelse
Sei selges fersk som filet eller hel fisk, frossen filet eller som klippfisk/tørrfisk. Sei kan stekes, kokes og grilles. Den egner seg godt til fiskemat, for eksempel grove seikarbonader.
Næringsinnhold
Sei er først og fremst en god proteinkilde, men inneholder også en god del vitamin B12 og selen. Selen er nødvendig i mange av kroppens kjemiske reaksjoner, og også for væskebalansen i kroppen.
Fisken/fisket
Sei er en torskefisk som lever fra havoverflaten ned til 300 meters dybde. Den er en stimfisk som kan samle seg i store mengder der det er godt med mat. Den livnærer seg av småfisk som sild og brisling.
Seien blir kjønnsmoden i 5–6-årsalderen og gyter i perioden januar–mai på kystbankene fra Lofoten og sørover til Nordsjøen. Yngelen driver passivt nordover med kyststrømmene, og småsei viser seg om våren på Sør- og Vestlandet og så sent som i august ved kysten av Finnmark. Seien foretar lange vandringer fra nærings- og oppvekstområdene til gytefeltene.
Seibestanden i norske farvann deles gjerne i to – en bestand nord for og en bestand sør for 62° N. Begge bestandene har holdt seg på et noenlunde stabilt nivå.
Andre navn
| Latinsk | Pollachius virens |
| Engelsk | Saithe / coalfish |
Lokalt
kot / kod / seikod (sei-yngel), mort / palemort (sei-yngel), småmort (inntil 10 cm), grønnspor(d) (12-25 cm, Lavangen i Troms), stormort (inntil 25 cm), pale (ungsei), dill / dillje (småsei), småsei (opptil 1kg),kylving-sei (større enne småsei) mort (1-2 kg), høling (opptil 2 kg) (Nordmøre), stabbsei / stabbesei (1-3 kg Lavangen), kjøvel (1,5 - 3,0 kg), klakkesei (2-5 kg), snadd (sei i mellomklassen), rispingsei, risingsei (storsei), storsei (over 2 kg, over 4-5 kg), sáidi