Kveite
Sesong
April-desember.
Størrelse
Opptil 3 meter. Opptil 300 kg.
Vanlig fangstredskaper
Line, bunngarn
Anvendelse
Kveite selges fersk eller frossen i skiver, filet eller som hel fisk. Med økt tilgang på oppdrettskveite vil tilførselen av fersk kveite bli jevn hele året. Kveite er svært anvendelig og kan stekes, kokes og grilles. Den har hvitt og delikat kjøtt, og er dronningen blant fiskene – den selvskrevne festfisken.
Næringsinnhold
Kveite inneholder vanligvis 1 gram omega-3-fettsyre per 100 gram filet, og er også en god kilde til vitamin D. Omega-3-fettsyrer er viktige for oppbygging av ulike celler i kroppen, og de har gunstig effekt i forhold til hjerte-/kar sykdommer og immunforsvaret. Fettinnholdet kan variere med størrelse og hvor på fisken det måles. Vitamin D er nødvendig for at kroppen skal kunne utnytte kalsium til å bygge opp og vedlikeholde skjelett og tenner.
Fisken/fisket
Kveita er den største av alle flyndrefiskene, med øynene på den grå siden og hvit blindside. Som ung finnes den ved kysten og på relativt grunt vann, mens store kveiter vanligvis holder til på 300–2000 meters dyp. Føden består av fisk som kveita jager langs bunnen. Kveita foretar lange vandringer i sin jakt etter mat, gjerne over 1000 km. Hunnen kan bli 50 år gammel og hannen ca. 30 år. Viktige gyteområder ved siden av norskekysten er Færøyene, på ryggen mellom Grønland, Island og Skottland, i Danskestredet, Davisstredet og på bankene ved Newfoundland. Etter mange års forsknings- og utviklingsarbeid, er kveita etablert som oppdrettsart.
Andre navn
| Latinsk | Hippoglossus Hippoglossus |
| Engelsk | Atlantic Halibut |
| Fransk | Flétan de l'Atlantique |
Lokalt
abbeluna, balda, balddis, balduska, bladet, dronninga, flaket, flatfesken, flatkjelle, frua, gudefisk, gudsfesk, hellebarn, hellefisk, helleflyndre, ho sjølv, jomfrua, kveitban (opptil 5 kg), lappa, lokket, mevor, prinsessa, skeivkjefta, skjerfa, skjerkja, spjeld, storkveite, styving