Kråkebolle
Sesong
Best høst og vinter.
Størrelse
Sjelden større enn 100 mm. De aller største kråkebollene er trolig 7-8 år gamle.
Fangst
Høsting av kråkeboller skjer foreløpig kun ved dykking.
Anvendelse
Det er kråkebollenes gonader som er spiselig – ofte omtalt som rogn, men gonadene er egentlig eggstokken (hunn) og testiklene (hann). De serveres rå på samme måte som østers, men kan også varmebehandles og f.eks. tilsettes direkte i varme sauser som tilbehør
Næringsinnhold
Kråkeboller inneholder store mengder A-vitaminer og enzymer som nøytraliserer alkohol
Biologi/fangst
Ved norskekysten finnes det mange ulike arter av kråkeboller. De to mest vanlige er den røde kråkebollen [Echinus esculentus] og den grønne kråkebollen [Strongylocentrotus droebachiensis]. Den grønne kråkebollen, også kalt Drøbak-kråkebollen, er den vanligste å høste i Norge. Både hann- og hunn-kråkebollen lager rogn. Når de fem rognsekkene i kråkebollen er full, fyller de nesten hele hulrommet inne i skallet, og da er rognen på sitt beste. Rognen er gul til rødoransje. Den er myk og har en helt spesiell søtlig og særegen smak. Best kvalitet på rognen finner man sent på høsten og tidlig på vinteren før eggene modnes. Man bør ikke høste kråkeboller i gytetiden eller rett etter gyting. Det er en økende interesse for kråkebollefangst i Norge, og våre kråkebolleressurser er langt på vei uutnyttet.
Andre navn
| Latinsk | Echinus spp. |
| Engelsk | Sea urchin |
| Fransk | châtaigne de mer |
Lokalt
Sjøpinnsvin, Drøbak-kråkebollen